Eikeеndlik; tryllestaven.
Trollmann med nшkkel og maske, 
Naken og hvit, ned I graven, 
Kun kledd I vеr verdens aske.

Langs vegger; lange, spisse spyd.
Pе benkene brynjer av stеl.
Han lister seg inn uten lyd, 
Pе bakken ser aske fra bеl.

Jeg reiser til mшrkets dyp der alt er dшdt.

Inn I haugens mшrke rike, 
Der sitter de stille dшde.
Mе ikke for frykten vike, 
Men reise til verdens шde.

Taket tekket med store skjold, 
Hjelmer, belter, kniver og sverd; 
Over steinhallens brune mold
En skapning, en kvinnes gjenferd! 

Jeg reiser til mшrkets dyp der alt er dшdt.

Seidmannens ham I treet ute, 
Henger, sitt hode den luter.
Kuen blшr, hшrer den tute, 
Seidmann lшser sine knuter.

Seidmannen henter de gaver
Som de bleke dшde gir ham, 
Fra gamle, mшrke steingraver
Han finner det vakreste fram.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til mшrkets dyp der alt er dшdt.

Belte og brynje, kaker og klжr, 
Hjelmer og himmelske vеpen, 
Runer og vers, tшrkede bжr, 
Dшren til graven er еpen! 

Fra alver, vеpnene smidde, 
Til lyse gjenfшdte dшde, 
Dem som mot ulvene stridde
I verden som nu er шde.

Jeg reiser til Kelio.
Jeg reiser til mшrkets dyp der alt er dшdt.